De fleste med multippel sklerose (MS) har en type som kalles relapsing-remitting MS (RRMS). Det starter vanligvis i 20 eller 30-årene.

Hvis du har RRMS, kan du ha angrep når symptomene dine blusser opp. Disse kalles tilbakefall.

Et angrep følges av en tid for utvinning når du har få eller ingen symptomer, kalt remisjon. Det kan vare uker, måneder eller lengre. Sykdommen blir ikke verre under disse pausene.

Etter 10 til 20 år, endres RRMS vanligvis til en annen type MS som kalles sekundær progressiv multippel sklerose. Du vil ikke ha tilbakefall så ofte, men sykdommen blir gradvis verre.

Symptomer på relapsing-Remitting MS

Ingen to personer med MS vil trolig ha samme symptomer på samme måte. Noen kan komme og gå eller vises en gang og ikke igjen. Symptomene du har, er avhengig av området i hjernen eller ryggmargen at sykdommen har skadet seg. De kan inkludere:

• Øyesmerter og synsproblemer som dobbeltsyn eller hoppesynt. Disse problemene kan være det første skiltet du har RRMS.
• Nummenhet og prikking
• Følsomhet for varme
• Smerte som går ned i ryggraden, som et mildt elektrisk støt, når du bøyer nakken
• Svimmelhet
• Tarm- eller blæreproblemer
• Seksuelle problemer, som problemer med å bli vekket eller klimaks
• Stive muskler og problemer med å flytte kroppen din
• Følelsen er svak og sliten
• Problemer med balanse og koordinering
• En vanskelig tid å tenke klart
• Depresjon

Et RRMS-angrep kan vare hvor som helst fra 24 timer til flere uker. Det kan innebære:

• Ett eller mange symptomer
• Et eksisterende problem som blir verre
• Et nytt symptom

Fortell legen din om tegn på tilbakefall så snart som mulig. Hvis du behandler det raskt, kan du muligens redusere varig skade og funksjonshemning.

Behandling

De fleste med RRMS behandler sykdommen med:

• medisinering
• Fysioterapi, ergoterapi og andre former for rehabilitering
• Sunne vaner

For de fleste med RRMS, er det best å starte behandlingen så snart de er diagnostisert for å unngå varig nerveskade.

RRMS Medisin: Sykdomsmodifiserende legemidler

Noen medisiner for RRMS bekjemper sykdommen ved å skru ned kroppens immunsystem slik at det ikke angriper nerver. Disse kalles sykdomsmodifiserende legemidler (DMD). Legene kan også kalle dem immunterapi eller sykdomsmodifiserende terapi (DMT).

Fortsatt

Disse stoffene gjør tilbakevendelser skje oftere og gjør dem mindre alvorlige. De kan få sykdommen til å bli verre en stund.

Du kan ta noen DMDer ved injeksjon. Disse stoffene inkluderer:

• Glatiramer (Copaxone)
• Interferon beta-1a (Avonex, Rebif)
• Interferon beta-1b (Betaseron)
• Peginterferon beta-1a (Plegridy)

Du må ta noen DMDer gjennom en IV på en klinikk eller et sykehus. Disse inkluderer:

• Alemtuzumab (Lemtrada)
• Mitoxantron (Novantrone)
• Natalizumab (Tysabri)
• Ocrelizumab (Ocrevus)

Tre typer DMD'er kommer i pilleform. De er:

• Dimetylfumarat (Tecfidera)
• Fingolimod (Gilenya)
• Teriflunomide (Aubagio)

DMD har bivirkninger. Du og legen din vil veie fordeler og ulemper ved hvert legemiddel. Og legen din vil se symptomene dine nært under behandlingen.

Steroidbehandling for flare-ups

Symptomatisk bluss av RRMS skjer når hjernen og ryggmargen blir betent. Redusere betennelsen er nøkkelen til å behandle et tilbakefall.

Mild flares trenger kanskje ikke behandling. Hvis du har alvorlige symptomer, kan legen din anbefale steroider. Du kan ta noen av disse medisinene gjennom en IV og andre via munnen.

En kortsiktig, høy dose kurs av steroider kan hjelpe:

• Reduser betennelse
• Gjør tilbakefallet kortere og mindre alvorlige

Legen din kan foreskrive andre typer medisiner for å behandle forskjellige RRMS symptomer. For eksempel kan du ta:

• antidepressiva
• Smertestillende
• Narkotika for å bekjempe tretthet

Opprettholde en sunn livsstil

En sunn livsstil er en viktig måte å føle deg best på. Husk å:

• Spis en næringsrik diett
• Hold en sunn vekt

Det er også viktig å være aktiv når du har MS. Øvelse kan hjelpe deg:

• Hold deg mobil
• Kontroller vekten din
• Øk humøret og energinivået

Prøv ulike typer trening, inkludert aktiviteter for å få hjertet ditt til å pumpe, som å gå eller svømme, og bevegelser som styrker musklene og strekker kroppen din. Når du lager en treningsplan, må du huske:

• Start sakte, selv med 5 til 10 minutters aktivitet.
• Unngå å bli overopphetet hvis du er følsom overfor temperatur.
• Spør en fysioterapeut for å hjelpe deg med å bygge et treningsprogram.

Neste i flere sklerose typer

Primærprogressiv