Av Dennis Thompson

HealthDay Reporter

Tirsdag 23. oktober 2018 (HealthDay News) - Det er en god sjanse for at en liten mengde plastpartikler har opptatt seg i tarmen, argumenterer en ny liten studie.

Mikroplastik, som de kalles, ble funnet i avføringprøver fra en håndfull frivillige som befinner seg over hele Europa og Asia, rapporterer forskere.

Hver eneste person ut av gruppen av 8 hadde mikroplastikk i avføring, i gjennomsnitt ca 20 partikler for hver 3,5 gram avføring, sa forskerforfatter Dr. Philipp Schwabl, forsker ved medisinsk universitet i Wien.

Mer enn 95 prosent av partiklene kommer fra plast som brukes i emballasje og lagring av matvarer. De inkluderte polypropylen som brukes i flaskehett, polyetylentereftalat (PET) som brukes i drikkeflasker, polystyren som finnes i plastredskaper og kopper, og polyetylen som brukes i plastposer og oppbevaringsbeholdere.

Schwabl sa at han fant dataene "forbausende".

"Jeg tror at forsøk på å redusere plastforbruket og plastpakkede mat kan være gunstig for naturen og for oss," sa Schwabl. "Sikkert, plast er et veldig nyttig materiale og har mange smarte applikasjoner. Men kanskje bør vi prøve å revurdere behovet for rikelig plastbruk, og søke etter og støtte økologiske og bærekraftige alternativer."

Det er for tidlig å si om disse plastpartiklene kan skade mennesker, sa Schwabl og andre eksperter.

"Vi ser økende bevis på at det er i mennesker. Nå må vi tenke på hvordan det vil påvirke menneskers helse," sa Dr. Kenneth Spaeth, leder av yrkes- og miljømedisin ved Northwell Health i Great Neck, NY. "Vi vet at plast inneholder en rekke potensielt skadelige stoffer som i andre sammenhenger vi vet kan lekke ut og potensielt påvirke menneskers helse. "

Den nye studien følger en rapport i forrige uke at mikroplastikk kan finnes i 90 prosent av bordssalt. Saltprøver fra 21 land i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Afrika og Asia ble analysert; av 39 salt merker testet, 36 inneholdt mikroplastikk, den National Geographic rapportert.

For avføringstudiet rekrutterte Schwabl og hans team ett testfag hver fra Finland, Nederland, Polen, Østerrike, Italia, Storbritannia, Russland og Japan. Gruppen besto av tre kvinner og fem menn i alder fra 33 til 65 år.

Fortsatt

Hver person holdt en mat dagbok i løpet av uken før de ga en avføring prøve. Dagbøkene viste at alle deltakerne hadde konsumert plastinnpakket mat eller drakk fra plastflasker. Seks hadde konsumert havfisk.

Laboratorietester fant mikroplastiske partikler fra 9 av 10 plasttyper, med størrelser fra 50 til 500 mikron. Et menneskehår har en diameter på ca. 50 mikron.

Andre plasttyper inneholdt polyoksymetylen (bildeler og næringsmiddelindustrien), polykarbonat (konstruksjon og elektronikk), nylon (tau, fiskenett og tekstiler) og polyuretan (skiplakk, konstruksjon og auto deler).

Det er et par måter disse plastpartiklene kunne slå seg inn i mennesker, foreslo Schwabl.

Mikroplastik til å komme opp i mat gjennom plastemballasje, eller kunne gå inn i matkjeden ved å bli spist av sjøliv, sa han.

"I vår studie drakk de fleste deltakere væsker fra plastflasker, men også fisk og sjømat inntak var vanlig," bemerket Schwabl.

Det finnes ingen menneskelige studier som viser hvordan mikroplastikk kan påvirke menneskers helse, sa Schwabl. Men dyreforsøk har vist at mikroplastiske partikler er i stand til å gå inn i blodstrømmen, lymfesystemet og leveren.

Inne i tarmkanalen kan mikroplastikene forårsake tarmskader eller endre formen på villi som strekker tarmveggen, sa Dr. Arun Swaminath, leder av Inflammatory Towel Disease Programmet på Lenox Hill Hospital i New York City.

Det er også noen bekymringer angående de hormonforstyrrende kjemikaliene som finnes i disse plastene, sa Spaeth. Menneskelige studier har funnet ut at disse kjemikaliene kan leke fra plast inn i maten folk spiser eller støvsuger i luften.

"Å ha det i fordøyelseskanalen, kan potensielt for direkte eksponering potensielt være større," sa Spaeth.

Resultatene ble presentert mandag på det europeiske gastroenterologiske årsmøtet i Wien. Slike undersøkelser betraktes foreløpige inntil publisert i en peer-reviewed journal.

Schwabl og hans lag håper å gjøre større oppfølgingsstudier for å bekrefte sine funn og for å undersøke de mulige effektene på menneskers helse.