1 / 23

Hva er et slag?

Stroke er en medisinsk nødsituasjon og en ledende dødsårsak i USA. Det oppstår når et blodår i hjernen brister eller, mer vanlig, når en blokkering utvikler seg. Uten behandling begynner celler i hjernen raskt å dø. Resultatet kan være alvorlig funksjonshemning eller død. Hvis en kjære har slagssymptomer, søk øyeblikkelig legehjelp uten forsinkelse.

Sveip for å gå videre 2 / 23

Stroke Symptomer

Tegn på et slag kan omfatte:

• Plutselig følelsesløp eller svakhet i kroppen, spesielt på den ene siden.
• Plutselig syn endres i ett eller begge øyne, eller det er vanskelig å sluke.
• Plutselig, alvorlig hodepine med ukjent årsak.
• Plutselige problemer med svimmelhet, turgåing eller balanse.
• Plutselig forvirring, vanskeligheter med å snakke eller forstå andre.

Ring 911 umiddelbart hvis du merker noen av disse symptomene.

Sveip for å gå videre 3 / 23

Stroke Test: Snakk, bølge, smil

Den raske. test hjelper spot symptomer på hjerneslag. Det står for:

Ansikt. Be om et smil. Går den ene siden?

Våpen. Når hevet, svinger den ene siden ned?

Tale. Kan personen gjenta en enkel setning? Har han eller hun problemer eller slur ord?

Tid. Tiden er kritisk. Ring 911 umiddelbart hvis noen symptomer er tilstede.

Sveip for å gå videre 4 / 23

Stroke: Tid = Brainskade

Hvert sekund teller når du søker behandling for et slag. Når oksygen fratas, begynner hjerneceller å dø innen få minutter. Det er koagulerende stoffer som kan dempe hjerneskade, men de må brukes innen tre timer - opptil 4,5 timer hos noen mennesker - av de første hjertesymptomene. Når hjernevæv er død, vil kroppsdelene som kontrolleres av dette området ikke fungere skikkelig. Dette er grunnen til at hjerneslag er en hovedårsak til langtidssykdom.

Sveip for å gå videre 5 / 23

Diagnostisere et slag

Når noen med hjerneslagsymptomer kommer inn i ER, er det første trinnet å bestemme hvilken type slag som forekommer. Det er to hovedtyper, og de blir ikke behandlet på samme måte. En CT-skanning kan hjelpe leger å avgjøre om symptomene kommer fra et blokkert blodkar eller et blødende kar. Ytterligere tester kan også brukes til å finne plasseringen av blodpropp eller blødning i hjernen.

Sveip for å gå videre 6 / 23

Iskemisk hjerneslag

Den vanligste typen slag er kjent som et iskemisk slag. Nesten ni av 10 slag faller inn i denne kategorien. Den skyldige er en blodpropp som hindrer et blodkar i hjernen. Koblingen kan utvikle seg på stedet eller reise gjennom blodet fra andre steder i kroppen.

Sveip for å gå videre 7 / 23

Hemorragisk slag

Hemoragiske slag er mindre vanlige, men langt mer sannsynlig å være dødelig. De oppstår når et svekket blodkar i hjernen brister. Resultatet er blødning inne i hjernen som kan være vanskelig å stoppe.

Sveip for å gå videre 8 / 23

"Mini-Stroke" (TIA)

Et forbigående iskemisk angrep, ofte kalt "mini-slag", er mer som et nært samtal. Blodstrømmen er midlertidig svekket til en del av hjernen, noe som forårsaker symptomer som ligner på et faktisk slag. Når blodet flyter igjen, forsvinner symptomene. En TIA er et advarselstegn om at et slag kan skje snart. Det er kritisk å søke nødhjelp hvis du tror du har hatt en TIA. Det finnes terapier for å redusere risikoen for slag.

Sveip for å gå videre 9 / 23

Hva forårsaker et slag

En vanlig årsak til slag er aterosklerose - herding av arteriene. Plakk laget av fett, kolesterol, kalsium og andre stoffer bygger opp i arteriene, og gir mindre plass for at blodet skal strømme. En blodpropp kan legge inn i dette smale rommet og forårsake et iskemisk slag. Aterosklerose gjør det også lettere for en blodpropp å danne seg. Hemorragiske slag skyldes ofte ukontrollert høyt blodtrykk som forårsaker en svekket arterie å sprekke.

Sveip for å gå videre 10 / 23

Risikofaktorer: Kroniske forhold

Visse kroniske forhold øker risikoen for hjerneslag. Disse inkluderer:

• Høyt blodtrykk
• Høyt kolesterol
• diabetes
• fedme

Å ta skritt for å kontrollere disse forholdene kan redusere risikoen.

Sveip for å gå videre 11 / 23

Risikofaktorer: Behavior

Visse atferd øker også risikoen for slag:

• røyking
• Kommer for lite trening
• Kraftig bruk av alkohol

Sveip for å gå videre 12 / 23

Risikofaktorer: Kosthold

Et dårlig kosthold kan øke risikoen for slag på noen signifikante måter. En diett høy i frukt, grønnsaker, fullkorn og fisk kan bidra til å redusere hjerneslagrisiko.

Sveip for å gå videre 13 / 23

Risikofaktorer du ikke kan kontrollere

Noen slagrisikofaktorer er utenfor din kontroll, for eksempel å bli eldre eller ha en slektshistorie av slag. Kjønn spiller også en rolle, med at menn har større sannsynlighet for å få et slag. Imidlertid skjer flere stroke dødsfall hos kvinner. Endelig er rase en viktig risikofaktor. Afro-amerikanere, indianere og indianere er i større risiko enn andre etniske personer.

Sveip for å gå videre 14 / 23

Stroke: Nødbehandling

For et iskemisk slag, fokuserer beredskapsbehandling på medisin for å gjenopprette blodstrømmen.Et kollapsende stoff er svært effektivt for å løse blodpropper og minimere langvarig skade, men det må være så snart som mulig, innen tre - eller mye som 4,5 timer for noen mennesker - av de første hjertesymptomer. Hemoragiske slag er mer vanskelig å administrere. Behandlingen innebærer vanligvis å forsøke å kontrollere høyt blodtrykk, blødning og hevelse i hjernen.

Sveip for å gå videre 15 / 23

Stroke: Langsiktig skade

Om et slag forårsaker langvarig skade, avhenger av alvorlighetsgraden og hvor raskt behandlingen stabiliserer hjernen. Typen av skade avhenger av hvor i hjernen slaget forekommer. Vanlige problemer etter et slag er nummenhet og / eller svakhet i armene eller bena, vanskeligheter med å gå, synproblemer, problemer med å svelge og problemer med tale og forståelse. Disse problemene kan være permanente, men mange gjenvinne de fleste av sine evner.

Sveip for å gå videre 16 / 23

Stroke Rehab: Talerapi

Rehabilitering er midtpunktet i beredskapsprosessen. Det hjelper pasienter med å gjenvinne tapte ferdigheter og lære å kompensere for skader som ikke kan fortrykkes. Målet er å bidra til å gjenopprette så mye uavhengighet som mulig. For folk som har problemer med å snakke, er tale- og språkterapi avgjørende. En tale terapeut kan også hjelpe pasienter som har problemer med å svelge.

Sveip for å gå videre 17 / 23

Stroke Rehab: Fysioterapi

Muskel svakhet, samt balanse problemer, er svært vanlig etter et slag. Dette kan forstyrre turgåing og andre daglige aktiviteter. Fysioterapi er en effektiv måte å gjenvinne styrke, balanse og koordinering. For fine motoriske ferdigheter, som for eksempel bruk av en kniv og gaffel, skriving og knapper på en skjorte, kan arbeidsterapi hjelpe.

Sveip for å gå videre 18 / 23

Stroke Rehab: Talk Therapy

Det er vanlig for strokeoverlevende og deres kjære å oppleve et bredt spekter av intense følelser, for eksempel frykt, sinne, bekymring og sorg. En psykolog eller mental helse rådgiver kan gi strategier for å takle disse følelsene. En terapeut kan også se etter tegn på depresjon, som ofte rammer folk som gjenoppretter fra et slag.

Sveip for å gå videre 19 / 23

Strokeforebygging: Livsstil

Personer som har hatt slag eller TIA kan ta skritt for å hindre en gjentagelse:

• Slutte å røyke.
• Tren og vedlikehold en sunn vekt.
• Begrens alkohol og saltinntak.
• Spis et sunnere diett med flere grønnsaker, fisk og fullkorn.

Sveip for å gå videre 20 / 23

Strokeforebygging: Medisiner

For personer med høy risiko for hjerneslag, anbefaler leger ofte medisiner for å redusere denne risikoen. Anti-blodplater, inkludert aspirin, holder blodplater i blodet fra å stikke sammen og danne blodpropper. Anti-koagulasjonsmidler, som for eksempel warfarin, kan være nødvendig for å avhjelpe stroke hos enkelte pasienter. Endelig, hvis du har høyt blodtrykk, vil legen din foreskrive medisiner for å senke den.

Sveip for å gå videre 21 / 23

Strokeforebygging: Kirurgi

I noen tilfeller resulterer et slag av en trangt halspulsår - blodkarene som reiser opp hver side av nakken for å bringe blod til hjernen. Personer som har hatt et mildt slag eller TIA på grunn av dette problemet kan ha nytte av operasjon som kalles karotid endarterektomi. Denne prosedyren fjerner plakk fra formen av karoten arterier og kan bidra til å forhindre ekstra slag.

Sveip for å gå videre 22 / 23

Strokeforebygging: Ballong og Stent

Leger kan også behandle en tilstoppet halspulsårer uten større operasjoner i noen tilfeller. Prosedyren, kalt angioplastikk, involverer midlertidig å sette et kateter inn i arterien og oppblåse en liten ballong for å utvide området som er innsnevret av plakett. Et metallrør, kalt en stent, kan settes inn og holdes på plass for å holde arterien åpen.

Sveip for å gå videre 23 / 23

Livet etter et slag

Mange som har et slag, gjenvinne evnen til å ta seg av seg selv hvis de følger sin rehabiliteringsplan. De som får koagulasjonsmiddel raskt nok, kan komme seg helt ut. Og de som opplever uførhet, kan ofte lære å fungere selvstendig gjennom terapi. Det har vist seg at 3% til 4% av alle pasienter som opplever et slag, opplever deretter et andre slag.

Sveip for å gå videre

Neste

Neste Slideshow Tittel

Hopp over annonse 1/23 Hopp over annonse

Kilder | Medisinsk omtale på 4/14/2018 Omtale av Neil Lava, MD den 14. april 2018

BILDER LEVER AV:

1) Photo Researchers Inc./Phototake
2) MedicalRF.com
3) BLOOMimage
4) ISM / Phototake
5) Will & Deni McIntyre / Photo Researchers, Inc.
6) Medical Body Scans / Photo Researchers Inc
7) Zephyr / Photo Researchers, Inc
8) Zephyr / Photo Researchers, Inc
9) 3D4Medical.com
10) Robert Kirk / Fotodisk
11) Eric Audras / PhotoAlto
12) Peter Dazeley / Fotografens valg
13) Bruce Laurance / Fotografens valg
14) Zephyr / Photo Researchers, Inc
15) Rolf Bruderer / Blend Bilder
16) BSIP / Phototake
17) Arthur Tilley / Taxi
18) Jess Alford / Fotodisk
19) Fotodisk
20) Thomas J Peterson / Fotografens valg
21) Jon Holloway / Phototake
22) Hybrid medisinsk animasjon / Photo Researchers, Inc
23) Kraig Scarbinsky / Lifesize

REFERANSER:

American Heart Association
Sentre for sykdomskontroll og forebygging
National Institutes of Health
National Stroke Association
Stroke Association

Vurdert av Neil Lava, MD den 14. april 2018

Dette verktøyet gir ikke medisinsk rådgivning. Se ytterligere informasjon.

DETTE VERKTØYET LEVER IKKE MEDISINSK RÅD. Det er kun beregnet for generelle informasjonsformål og tar ikke opp individuelle forhold. Det er ikke en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling og bør ikke stole på å ta avgjørelser om helsen din. Aldri ignorere profesjonell medisinsk rådgivning når du søker behandling på grunn av noe du har lest på nettstedet. Hvis du tror du kan ha en medisinsk nødsituasjon, ring umiddelbart legen din eller ring 911.